Delt bevisbyrde innebærer at det er den som klager først må vise til hva som gir grunn til å tro at diskriminering har funnet sted.
På saklig grunn
Du må ha en saklig basert grunn til å tro at du som klager har blitt diskriminert. Det vil si at du må vise til sakens faktiske forhold, altså hva som har skjedd i saken.
Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det foreligger brudd på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, så går bevisbyrden over på den innklagede part, altså den som er ansvarlig for handlingen.
Arbeidsgiver må vise sin uskyld
For å fri seg fra anklagen om diskriminering må for eksempel arbeidsgiver da sannsynliggjøre at brudd på loven ikke har funnet sted. Her kreves det som kalles sannsynlighetsovervekt.
Altså hvis det fortsatt er tvil om diskriminering faktisk har funnet sted etter bevisførselen er avsluttet, så kommer det den som klager til gode.
Kort sagt, hvis du legger frem opplysninger som gir grunn til å tro at du har blitt diskriminert, så er det arbeidsgivers oppgave å bevise at diskriminering likevel ikke har funnet sted.
Aktuelle lenker
- Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gir alle et omfattende vern mot diskriminering.
- Likestillings- og diskrimineringsombudet tar imot klagesaker og spørsmål.
- Likestillings- og diskrimineringsnemnda behandler saker som går videre fra LDO.
- Arbeidstilsynet driver kontroll og veiledning om arbeidsmiljø